En kamp om verdier

De siste ukers saker om islamistiske grupper, organisasjoner og personer i Norge er skremmende og viser de enorme utfordringene vi står ovenfor. Dette er en utvikling vi i FrP har advart mot i mange år, jeg vil i dagens anledning minne om dette innlegget som jeg skrev for noen år siden:

Som et resultat av den massive ikke-vestlige innvandringen til Norge og Europa blir vi stadig oftere utfordret på og minnet om at vi nå står overfor vår tids viktigste og mest avgjørende verdikamp. En verdikamp mellom liberale verdier på den eneste siden og totalitære verdier på den andre siden. I denne kampen må de av oss som har kjent på kroppen hva diktatur, tvang, sensur og religiøs fanatisme fører til, delta i forsetet, og ikke overlate senen til de som representerer alt vi rømte fra. Jeg er derfor spesielt skuffet over de av oss som bruker sin unike historie til å snakke om dialog med de radikale kreftene for en hver pris. Ekstremistene hører ikke hjemme i det norske ”vi”.

Når jeg og min familie måtte rømme fra noen av verdens verste tyranner og terrorregimet i Iran og skulle søke tilflukt, var det ikke tilfeldig at vi valgte Norge og vesten. Det vestlige og norske samfunnet bygger på grunnleggende verdier om frihet for enkeltmennesket, demokrati, likestilling, menneskerettigheter, politisk og religiøs frihet og ikke minst ytringsfrihet. Nettopp derfor er det så godt å leve i Norge og vesten, og derfor har mange av oss politiske flyktninger søkt tilflukt her.

Disse verdiene og rettighetene har ikke kommet av seg selv, men blitt til etter iherdig kamp fra frihetselskende og modige mennesker. Dersom vi ønsker å beholde disse verdiene og vår frihet må vi også være villig til å kjempe for dem. For disse verdiene er under stadig angrep fra totalitære og intolerante regimer, grupperinger og enkeltindivider.

Det har vi dessverre fått demonstrert ved en rekke hendelser den siste tiden, sånn som med moralpoliti på Grønland, demonstrasjon mot ytringsfrihet med advarsler om terror på norsk jord, toppet med drapstrusler mot to journalister og utrykk for sterk hat av det norske samfunnet og alt det står for. Før det var det drapsforsøket mot Jyllands-Postens Kurt Westergaard og truslene mot svenske karikaturtegneren Lars Vilks.

Også var det den forrige karikatursaken fra Danmark der islamister i både vesten og andre steder satte i gang en volds- og hatspiral vi ikke har sett maken til. Så var det de sterke reaksjonene på at paven siterte en tekst fra middelalderen der den muslimske verden gikk av hengslene og krevde pavens hode på et fat. Det finnes også eksempler på selvsensur som direkte resultat av den frykten islamister de senere årene har bidratt til. Mozart-operaen som ble avlyst i Tyskland fordi den viser profeten Muhammeds avhugde hode er et slikt eksempel.

I Norge har vi også hatt flere saker der kampen mellom verdiene har kommet frem. Som uttalelsene til sharia-studenten Mohyeldeen Mohammad om at homofile fortjener å bli drept for sin legning ved steining. Samt uforbeholden hyllest av Bin Laden og andre grusomme islamister på Facebook. Tidligere uttalelser fra norske imamer som Krekar og Zulqarnain Sakandar om sharialover, homofile, steining, slaveri og terrorisme er skremmende og viser at vi har store utfordringer også i vårt eget land.

Det grusomme og bestialske drapet på Theo van Gogh er en av de mest ekstreme hendelsene som viser hvor langt det kan gå og hvor feil det kan bli når man ikke tar et oppgjør med den type ideologier og verdisyn hele Europa står ovenfor, og som dessverre brer seg i enkelte innvandrermiljøer.

Dette er ikke bare enkeltsaker. Summen av alle disse hendelsene den senere tid viser at vi står ovenfor en verdikamp som er mer alvorlig og farlig for hele vår eksistens enn det de politisk korrekte politikere og kommentatorer kan fatte og begripe.

For oss politiske flyktninger føles det ekstra vondt og vanskelig å se denne utviklingen i Europa. På mange måter føles det som om alt det vi rømte fra og søkte beskyttelse mot har forfulgt oss til det nye hjemme landet. Enda verre er det at styresmaktene i disse landene ikke forstår alvoret av utviklingen med de konsekvenser det fører til.

Norge og andre vestlige land står nå ved et veiskille hvor vi må kjempe for de verdier og rettigheter som er blitt til over mange århundrer. I kampen for de grunnleggende verdiene vårt samfunn er bygd på har regjeringen og samtlige politiske partier med unntak av FrP sviktet.

Det demonstrerte utenriksminister Jonas Gahr Støre til de grader under den forrige karikaturstriden, der han gikk ut i arabiske medier og nærmest unnskyldte at vi har ytringsfrihet i Norge. Å gå ut til innbyggere i land som er styrt av totalitære diktaturer og mangler de mest grunnleggende menneskerettigheter for å beklage seg over rettigheter vi har i det frie Norge er ikke bare feigt, men farlig. Det er skuffende, men ikke overraskende at en Ap-politiker som Støre er mer opptatt av å beklage seg ovenfor diktaturer og tyranner enn å kjempe for de verdiene vår samfunn bygger på. Det er på høy tid å våkne fra den politisk korrekte dvalen og ta grep som sikrer at vi også i fremtiden lever i en fri og demokratisk rettsstat.

Av hensyn til menneskerettsforkjempere og frihetskjempere verden over syns jeg vi skal vise at vi er stolte over ytringsfrihet, religionsfrihet og retten til å leve som frie mennesker. Vi må vise klart og tydelig at vi ikke har noen grunn til å skamme oss, og ei heller noe å beklage. Snarere tvert imot. Da må vi tørre å ta denne debatten og vise at disse rettighetene er så viktige at vi vil kjempe for dem uten å inngå kompromisser på våre rettigheter for at de skal bli spiselige for ekstremister og de som ikke er vant til frihet. Det håper jeg at venstresiden og de øvrige politiske partier er med på denne gangen, og at de ikke feiger ut som Jonas Gahr Støre gjorde forrige gang. Uansett vil vi i FrP kjempe, om nødvendig med nebb og klør for våre rettigheter. Støre og Regjeringen har mye å lære av fjellvettregelen: ”Vend i tide, det er ingen skam å snu!”